Inkarnasjon, kors og smertens fenomenologi
Gjennom en fenomenologisk analyse av smerten tar artikkelen til orde for at korset skal forstås som inkarnasjonens fremste manifestasjon. Smerten kan tjene som ledetråd fordi den på unikt vis forankrer menneskets identitet i dets egen konkrete kropp. Artikkelens fenomenologiske analyse av smerten fr...
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Electronic Article |
| Language: | Norwegian |
| Check availability: | HBZ Gateway |
| Interlibrary Loan: | Interlibrary Loan for the Fachinformationsdienste (Specialized Information Services in Germany) |
| Published: |
2015
|
| In: |
Teologisk tidsskrift
Year: 2015, Volume: 4, Issue: 2, Pages: 148-162 |
| Further subjects: | B
inkarnasjon
B Phenomenology B Incarnation B Pain B Cross B kors B fenomenologi B Smerte B Suffering B lidelse |
| Online Access: |
Volltext (lizenzpflichtig) |
| Parallel Edition: | Non-electronic
|
| Summary: | Gjennom en fenomenologisk analyse av smerten tar artikkelen til orde for at korset skal forstås som inkarnasjonens fremste manifestasjon. Smerten kan tjene som ledetråd fordi den på unikt vis forankrer menneskets identitet i dets egen konkrete kropp. Artikkelens fenomenologiske analyse av smerten fremhever dens karakter av konkresjon, avstandsløshet, utveisløshet og passivitet. Ved å underkaste seg denne smerten identifiserer den inkarnerte Gud seg uforbeholdent med det menneskelige på korset - konkret, avstandsløst, utveisløst og passivt naglet fast. Korset er likevel ingen resignasjon overfor det negative, men en protest. Smerten og døden får ikke siste ord, men viser ut over seg selv til sin motsetning, til legemets oppstandelse. Through a phenomenology of physical pain, this article argues that the cross can be regarded as the privileged place for the manifestation of incarnation. Pain can serve as a loadstar, since pain anchors the person’s identity in the physical body. The phenomenological analysis highlights pain’s lack of distance, its inescapability and passivity. In undergoing such pain on the cross, the incarnated God completely identifies himself with humanity - without distance or escape, in passivity nailed, so to speak, to his body. But the cross is not resignation to negativity; it is a protest. Pain and death point beyond themselves to their inversion, in the bodily resurrection. |
|---|---|
| ISSN: | 1893-0271 |
| Contains: | Enthalten in: Teologisk tidsskrift
|
| Persistent identifiers: | DOI: 10.18261/ISSN1893-0271-2015-02-04 |
