Religionshermeneutikk: Nytt paradigme for skolens religions- og livssynsundervisning?: Et bokessay om Religionshermeneutikk: Forståing i ei polarisert tid av Øystein Brekke
Religionshermeneutikk: Forståing i ei polarisert tid av Øystein Brekke, professor ved OsloMet, lanserer et nytt vitenskapelig paradigme for religions- og livssynsfaget i skolen. Etter Brekkes oppfatning trenger RLE-faget en livssynsåpen ontologi for å kunne tilby kritisk, pluralistisk og humanistisk...
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Electronic Article |
| Language: | Norwegian |
| Check availability: | HBZ Gateway |
| Journals Online & Print: | Drawer...
|
| Interlibrary Loan: | Interlibrary Loan for the Fachinformationsdienste (Specialized Information Services in Germany) |
| Published: |
2024
|
| In: |
Teologisk tidsskrift
Year: 2024, Volume: 13, Issue: 3, Pages: 193-202 |
| Further subjects: | B
religionsdidaktikk
B Teologi B Theology B religious study B religionsdidaktiske vitenskapsparadigmer B religionsvitenskap B Religious education in Norway B hermeneutikk B philosophy of science B religious didactics B Hermeneutics B skolens religions- og livssynsfag |
| Online Access: |
Volltext (kostenfrei) |
| Summary: | Religionshermeneutikk: Forståing i ei polarisert tid av Øystein Brekke, professor ved OsloMet, lanserer et nytt vitenskapelig paradigme for religions- og livssynsfaget i skolen. Etter Brekkes oppfatning trenger RLE-faget en livssynsåpen ontologi for å kunne tilby kritisk, pluralistisk og humanistisk danning på det verdimessige og livssynsmessige feltet (s. 49). Brekke utvikler sine resonnementer med utgangpunkt i to såkalte diskursive makttekster, Bengt-Ove Andreassens Religionsdidaktikk: En innføring (2012/2016) og Ingvild S. Gilhus og Lisbeth Mikaelssons Nytt blikk på religion (2001). Ifølge Brekke er den religionsvitenskapelige didaktikken Andreassen står for, et symptom på grunnleggende vitenskapsfilosofiske misforståelser som han mener har forplantet seg som normalvitenskap innad i norsk religionsvitenskap (s. 64). I den forbindelse fremmer Brekke synspunktet at teologien er en ressurs for RLE-faget, fordi teologien har lang erfaring med å gjøre rede for og håndtere sin egen partiskhet og posisjonalitet (s. 233-34). I dette bokessayet reiser jeg spørsmålet om Religionshermeneutikk bidrar til en polarisert forståelse der teologien, sammen med filosofien, skal redde skolen fra den religionsvitenskapelige religionsdidaktikken. Brekke kritiserer religionsvitenskapen for en opposisjonsfaglig selvforståelse, men uten at han gir plass til en selvkritisk refleksjon over det jeg vil betegne som teologiens inklusjonsfaglige selvforståelse. Jeg tror ikke religionshermeneutikk vil bli den nye betegnelsen som overtar for religionsdidaktikk, men jeg er ganske sikker på at Brekkes bok svekker synspunktet at religionsvitenskap bør være religionsdidaktikkens primære eller eneste legitime basisfag. In Religionshermeneutikk: Forståing i ei polarisert tid, Øystein Brekke proposes a new scientific paradigm for religious education (RE). According to Brekke, the subject of RE needs an open life stance ontology in order to offer critical, pluralistic, and humanistic education within the field of values and worldviews. Brekke develops his argument based on two discursive ‘power texts’ - Bengt-Ove Andreassen’s Religionsdidaktikk, En innføring (2012/2016) and Ingvild S. Gilhus and Lisbeth Mikaelsson’s Nytt blikk på religion (2001). He criticizes Andreassen’s religious-study approach for having too strict a secularist ontology that prevents schools from fulfilling their educational obligations. Furthermore, the overall challenge is, according to Brekke, that religious study in Norway has mistaken general philosophical questions about epistemology for religion-specific issues, resulting in a distortion of its object of analysis. As a solution, Brekke asserts that theology is a resource for the mandatory school subject of RE, due to its extensive experience in accounting for its partiality and positionality. This book essay discusses whether Brekke’s book contributes to a polarized narrative in which theology, alongside philosophy, are given the role as disciplines rescuing schools from a religious-study-based didactics. He criticizes religious study for having an oppositional self-understanding, but without a self-critical analysis of what I will term an inclusivist self-understanding. In conclusion, I find it unlikely that religious hermeneutics will replace the term religious didactics, but I am quite sure that Brekke’s book will destabilize arguments about religious study as the primary or only legitimate disciplinary basis for religious didactics. |
|---|---|
| ISSN: | 1893-0271 |
| Contains: | Enthalten in: Teologisk tidsskrift
|
| Persistent identifiers: | DOI: 10.18261/tt.13.3.5 |