Prekenen som hendelse: Analyse av fire prekener på Maria budskapsdag
Artikkelen analyserer fire prekener som hendelse, og dermed også som en bestemt måte å fortolke virkeligheten på. Prekenene ble holdt i menigheter som opplever økt deltagelse på gudstjenesten i perioden 2013-17; tre av dem hadde også et eksplisitt mål om vekst. I tillegg til videoopptak av prekenene...
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Electronic Article |
| Language: | Norwegian |
| Check availability: | HBZ Gateway |
| Journals Online & Print: | Drawer...
|
| Fernleihe: | Fernleihe für die Fachinformationsdienste |
| Published: |
Universitetsforlaget
2020
|
| In: |
Teologisk tidsskrift
Year: 2020, Volume: 9, Issue: 2, Pages: 22-37 |
| Further subjects: | B
ecclesiology ideology
B Homiletics B Homiletikk B Gospel B Gud B evangelium B ideologi B God B ekklesiologi |
| Online Access: |
Volltext (kostenfrei) |
| Summary: | Artikkelen analyserer fire prekener som hendelse, og dermed også som en bestemt måte å fortolke virkeligheten på. Prekenene ble holdt i menigheter som opplever økt deltagelse på gudstjenesten i perioden 2013-17; tre av dem hadde også et eksplisitt mål om vekst. I tillegg til videoopptak av prekenene har jeg studert gruppeintervjuer med frivillige og ansatte medarbeidere. To retninger i aktuell prekenteori fokuserer henholdsvis på tilhørernes perspektiv (ny-homiletikken) og på budskapet, sistnevnte med vekt på forholdet mellom preken og ekklesiologi. Ved å analysere prekenen som hendelse søkte jeg å holde de to perspektivene kritisk opp mot hverandre. Jeg ville undersøke om vekstambisjonen også påvirker prekenens innhold og form. Problemstillingen er systematisk-teologisk, idet jeg undersøker hvilken implisitt teologi og ekklesiologi, men også hvilke politiske og ideologiske aspekter ved menigheten som der kommer til uttrykk., Et interessant funn i denne studien er at prekenen som hendelse kaster nytt lys over menighetenes selvforståelse, gudsbilde og implisitte teologi. Der menigheten har en målsetning om å øke deltagelsen ved å være inkluderende, åpen og imøtekommende, ser ny-homiletikken også ut til å fungere som ideologi: Evangeliet forenkles til spissformuleringer som «Gud er kjærlighet», «Gud er omsorg» eller «amor fati». I den eneste menigheten som ikke har et slikt mål om vekst, fremstår homilien derimot som brutt evangelium, da den avdekker et rom for svakhet, fortvilelse og mørke i menighetens liv, men også gir rom for et opplevd fellesskap i troen, håpet og tilliten til Guds løfter. Avslutningsvis utvider jeg perspektivet ved kritisk å spørre om funnet også kan kaste lys over virkemidlene (liturgireform, reklame, hyrdebrev) som kirken de siste ti årene har tatt i bruk for å snu tendensen til at færre lar sine barn bli døpt: Hvordan forandres kirken - ideologisk, liturgisk og teologisk? The article analyzes four sermons in the Church of Norway as events, thereby contrasting two dominant homiletical theories in contemporary practical theology: New Homiletics, focusing on the listener, and content-oriented homiletics, focusing on preaching, doctrine and ecclesiology. I have studied video recordings of the sermons and group interviews with church employees and other participants at the services. The sermons were given in congregations experiencing increased popularity of their Sunday services in the period 2013-17. I wanted to inquire into whether the ambition of growth also influenced the form and content of the sermons. The approach is systematic-theological and seeks to identify the implicit theology and ecclesiology coming to the fore in the sermons., My analysis reveals a connection between the self-understanding and implicit theology of the congregations as displayed in the sermons. When the congregations emphasize growth by being inclusive, open and welcoming, the sermons tend to express this ambition ideologically, by reformulating the gospel in simplified statements such as «God is love», «God is care» or «amor fati». In the only congregation that has no explicit ambition of growth, the sermon comes closer to a homily, a broken gospel, uncovering a space for weakness, despair and darkness in human life, but it also gives space for an experienced community in faith, hope, and trust in God’s promises. Finally, I extend the scope by raising a few critical questions concerning the current strategy of the Church of Norway in order to increase the popularity of baptism in terms of liturgical reform, PR campaigns, and a public letter from the bishops: How does the church change - ideologically, liturgically and theologically? |
|---|---|
| ISSN: | 1893-0271 |
| Contains: | Enthalten in: Teologisk tidsskrift
|
| Persistent identifiers: | DOI: 10.18261/issn.1893-0271-2020-02-03 |