Salmevalg og salmesang: «Man blir del av noe større»
Salmesangen skårer svært høyt når personer spørres om hvilke sider av gudstjenesten de synes best om. Samtidig er det ikke gjort mye forskning på hvordan sangledelsen påvirker sangen i gudstjenester. Denne artikkelen handler om salmevalg og salmesang i fire menigheter i Den norske kirke som har oppl...
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Electronic Article |
| Language: | Norwegian |
| Check availability: | HBZ Gateway |
| Journals Online & Print: | Drawer...
|
| Fernleihe: | Fernleihe für die Fachinformationsdienste |
| Published: |
Universitetsforlaget
2020
|
| In: |
Teologisk tidsskrift
Year: 2020, Volume: 9, Issue: 2, Pages: 55-70 |
| Further subjects: | B
liturgisk orgelspill
B Salmesang B hymn choice B salmevalg B Hymn singing B liturgical organ playing |
| Online Access: |
Volltext (kostenfrei) |
| Summary: | Salmesangen skårer svært høyt når personer spørres om hvilke sider av gudstjenesten de synes best om. Samtidig er det ikke gjort mye forskning på hvordan sangledelsen påvirker sangen i gudstjenester. Denne artikkelen handler om salmevalg og salmesang i fire menigheter i Den norske kirke som har opplevd økt gudstjenestedeltakelse de seneste årene. Hvordan praktiseres sangledelsen, og hvilke kriterier er lagt til grunn for salmevalget i gudstjenester i de fire menighetene? Finnes det noen fellestrekk? Artikkelen gir en oversikt over litteratur om liturgisk orgelspill, og analyserer praktisk sangledelse med utgangspunkt i lyd/bilde-opptak fra gudstjenester, samt observasjoner og intervjuer med stab og gudstjenestedeltakere. På tross av store forskjeller i salmevalg, fra det strengt kirkeårsbundne til et utvalg helt uavhengig av dagens tekster, viser analysen at salmesangen er et viktig element i hvordan gudstjenestenes kvalitet i de fire menighetene manifesterer seg. Følgende definerte prinsipper for orgelspill og sangledelse går igjen: Spillet er rytmisk støtt, det er valgt gode tempi, og ledelsen er i det hele tatt forutsigelig på en slik måte at menigheten trygt kan synge ut. The singing of hymns scores very highly when people are asked which aspect of a church service engages them most. At the same time, there has not been much research on how the leading of the singing of hymns affects singing in a service. This article is about hymn choice and hymn singing in four congregations in the Norwegian Church that have experienced increased attendance over the past few years. How is the leading of singing carried out, and which criteria are the basis for hymn choice in the four congregations’ services? Do they share any common features? The article provides an overview of literature on liturgical organ playing and analyses practical leading of singing from the starting point of sound/video recordings from services. In spite of large variations in hymn choice, from those bound strictly to the church year to a choice completely independent of the particular day’s texts, the analysis shows that the singing of hymns is an important element in how the quality of the service manifests itself. The following principles of organ playing and leading of singing recur: The playing is rhythmically steady, there is a good choice of tempi, and leading is on the whole predictable in such a way that the congregation feels confident in singing aloud. |
|---|---|
| ISSN: | 1893-0271 |
| Contains: | Enthalten in: Teologisk tidsskrift
|
| Persistent identifiers: | DOI: 10.18261/issn.1893-0271-2020-02-04 |